Erfaringene fra årene før 1985 var at både politikere, byråkrater og jordvernforkjempere motsatte seg etableringen av nye golfbaner, men det er liten tvil om at den demagogiske motstand i vesentlige grad forsvant etter 85/86.

Dette er bekreftet av politikere fra de fleste partier, og i særdeleshet ble det innrømmet av enkelte politikere som var sentrale i golfpolitisk sammenheng i midten av 1980-årene at det fra og med denne perioden oppstod et politisk tøvær for golf, og at den betydelige motstand iniativtagere til nye golfbaner hadde møtt før 1985 var historie. 

Dette kommer godt frem på den grafiske fremstillingen av "Klubbutviklingen i Norge" .s

Groruddalen
Den 12. desember 1985 stod det referert i VG at Oslos varaordfører, Thorvald Stoltenberg, hadde foreslått i et møte i Oslo Arbeiderparti at Oslo kommune skulle sørge for at det ble bygget en golfbane i Groruddalen. 

Initiativet hadde sin bakgrunn i et PR-seminar for golf som ble organisert av Norges Golfforbund tidligere samme år, og et etterfølgende møte daværende golfpresident Jan Aaseth hadde med Thorvald Stoltenberg. Se også videoklipp fra samtaler med Aaseth og Stoltenberg.

Med Arbeiderpartiets velsignelse ble forslaget fremmet i Oslo bystyre. Det var før Thorvald Stoltenberg ble utnevnt til utenriksminister, 8. mars 1987. Forslaget ble nedstemt av Høyre og Fremskrittspartiet, sannsynligvis pga. kommunens meget stramme økonomi.

Utvilsomt har utspillet lagt det politiske grunnlaget for at Seksjon for Park og Idrett i Oslo kommune noe senere kunne anbefale et privat initiativ som ledet til at Groruddalen Golfklubb ble stiftet i april 1988.

Bærum
Etter mange års ”kamp” med diverse miljøer lokalt, regionalt og sentralt, lyktes det endelig å få godkjent reguleringsplanen for en 18-hulls bane på Burud-Hellerud i Lommedalen.

Styret tok i midten av 80-årene kontakt med Odd Gøthe, AP-mann og ekspedisjonssjef i Industridepartementet. Han var en ihuga golfspiller og bidro til at daværende miljøvernminister, Sissel Rønbeck, fikk en innføring i golfens idrettslige og helsemessige verdi, og ikke minst til at det ikke nødvendigvis var noen motsetning mellom golf og miljøvern.

Etter mange års ”kamp” med diverse miljøer lokalt, regionalt og sentralt, lyktes det endelig å få godkjent reguleringsplanen for en 18-hulls bane på Burud-Hellerud i Lommedalen.

Et møte mellom styreformannen i Bærum Golfklubb og statsråd Sissel Rønbeck bidro i vesentlig grad til at Miljøvern-departementet den 10.10.86 vedtok reguleringsplanen for Bærum Golfklubbs 18-hullsbane.

Sissel Rønbeck husker at saken ble framstilt som et valg mellom jordvern/landbruksinteresser og golf da hun fikk den på sitt bord i departementet.

Etablering av golfbane ble vurdert/framstilt nærmest som en hvilken som helst utbyggingssak, hvilket hun ikke var enig i. Hennes vurdering var at en golfbane ville være mindre irreversibel enn de aller fleste andre utbygginger. Hun mente med andre ord at det ville være relativt enkelt å reversere bruken av området til landbruksformål en gang i framtida, hvis det ble aktuelt. 

Helt fra starten av sin tid som miljøvernminister la hun også stor vekt på forholdet mellom miljøvern og helse - og på behovet for å bedre miljøet der folk befinner seg til daglig.

Dermed ble det større fokus på tiltak i byer og tettsteder, noe Akerselva miljøpark er ett av flere eksempler på. Dette var om ikke en helt ny, så i hvert fall en mye klarere prioritering enn tilfellet hadde vært tidligere i departementet. Denne holdningen kan nok også ha hatt en viss betydning for hennes vurdering av golfbaneanlegg.