Borregaard og Bogstad golfbaner lå brakk etter krigen. Hjelp til gjenoppbygging kom fra både amerikansk og britisk hold. American Chapter er beskrevet som egen Begivenhet (1946). Det skyldes mye skipsindustriens internasjonale virksomhet at hjelpen i stor utstrekning kom fra shippingmiljøer først og fremst i London og New York.
 
Historien om den pokalen som er avbildet gir interessante innblikk i hvordan norske forretningsfolk på reise til England og Skottland ble begeistret for golfsporten og at mange av dem senere tok opplevelsen med seg hjem og gjorde noe med det. Her finnes også noe av forklaringen på at alle NGFs fire presidenter fra 1953 til 1967 - Ragnar S Platou, Johan S Horn, Otto Grieg Tidemand og Torolf Smedvig - var shippingfolk. Nestemann på listen, Arild Wahlstrøm (golfpresident 1967-1971), illustrerer også hovedpoenget, selv om hans virksomhet var i treforedling og ikke i shipping.
 
Flere av deltagerne i denne golfmatchen var initiativtagere til og pådrivere for nye baner i Norge. Materialet i den publikasjonen det vises til nedenfor knytter også an til gjenreisningen av skipsfartsnæringene på begge sider av Nordsjøen etter krigen. Golfmatchen var ikke bare tidsfordriv. Det kan påvises at tid, sted og personer i disse årlige matchene korresponderer med konkrete avtaler om og leveringer av nybygde skip eller beskjeftigelse av disse. Det var forretningsmessig nettverksbygging på høyt nivå.
 
Det antas at kimen til denne årlige matchen kom fra samholdet og miljøet rundt NORTRASHIP og det britiske Ministry of War Transport i London under krigen. Som kjent rekvirerte den norske regjering i eksil all seilende norsk tonnasje utenfor tysk kontroll, straks etter regjeringens etablering i London, og stilte skipene til disposisjon for de allierte krefter. En sentral person i det britiske ministeriet het Percy Rogers og en senere deltager har forklart begynnelsen på matchen slik: “Percy and his office worked very closely with Norwegian shipping people during the War and in all the post-war settlements and he wanted a continuing memento of those days of great friendship and joint danger”. Kontorene i og utenfor London til den norske etaten The Norwegian Shipping and Trade Mission (NORTRASHIP) sysselsatte på det meste omkring 350 personer, hvorav ca. en tredel var nordmenn.
 
 Pokalmatchene begynte i 1954, og det gedigne trofeet ble gitt av Sir Charles Connell, eier av et lite, men tradisjonelt skipsverft på Upper Clyde ved Glasgow.  Hans skipsverft, Charles Connell Shipyard, bygget på 1950-tallet i alt 14 linjeskip til Wilh. Wilhelmsen og Fearnley & Eger, samt tankskip til Bergen Line og Jacob Kjødes Rederi i Bergen (der Johan S Horn kommer inn).
 
Gjenreisningen av den norske handelsflåten etter krigen, i stor grad basert på krigserstatningene for tapt tonnasje, hadde på denne tiden størst volum på tankflåten. I beskjeftigelsen av disse skipene var oljeselskapene BP og Shell sentrale og de deltok i matchene (derfor Shipping & Oil). Britisk skipsbygging tapte etter hvert for konkurransen fra kontinentet og Asia om mer moderne produksjonsmetoder, men var på 1950- og 60-tallet fortsatt konkurransedyktig for en del typer skip. Materialet i publikasjonen viser hvordan flere verft i områdene Glasgow, ved elven Tyne ved Newcastle og ved elven Wear i Sunderland området, samt i Belfast, Nord-Irland, bygget skip for norske redere og spilte golf med dem om denne pokalen. Ett av disse verftene – Swan, Hunter & Wigham Richardson Ltd. – hadde i 1962 flere annonser i Golfentusiasten for sin nybygde tørrdokk for skip (se bilde). Et foto fra golfbanen i Stavanger fra 1965 viser Sir John Hunter sammen med Dag Klaveness og Otto Grieg Tidemand. Torolf Smedvig og Knut Staubo skal også ha vært med her.
 
Den første matchen ble spilt på ærverdige Wentworth utenfor London, i nærheten av Windsor Castle. Første norske arrangement var i 1955 og ble naturligvis holdt på Bogstad. Deretter har det gått slag i slag! på de beste banene på begge sider av Nordsjøen. Matcher har vært spilt nesten hvert år helt opp til våre dager. På britisk side er det nok å nevne baner som Gleneagles, Turnberry, Ferndown, Belfry, Royal Dornoch og Royal St. George’s  I Norge kom Bergen med i 1959, Stavanger i 1965, Vestfold i 1968 og mange flere etter hvert.
 
Fra norsk side er det interessant å se hvilke rederirepresentanter og andre ressurspersoner som har stått på første tee. Det er nesten som en bibliografi over norsk shipping fra etterkrigstiden og godt inn i dette århundret. Man kan også lese en viss historisk utvikling med dominans av deltakere fra suksessrike tankrederier de første 30 årene og et litt mer variert bilde deretter.
 
Rederier har naturlig nok rekruttert de fleste av de norske deltakerne. I tilfeldig rekkefølge nevnes Klaveness, Staubo, Ugelstad, Herlofson, Ditlev-Simonsen, Wilhelmsen, Smedvig, Fearnleys, Skaugen, Høegh m. fl. Men bransjen omfatter også en skog av relaterte tjenester som meglere, speditører, forsikringsselskaper, advokater m.m. og disse har også vært representert. Og mange har vært meget habile golfspillere.
 
Fra britisk side deltok profilerte industriledere og andre ressurspersoner i golfmatchen. Etter hvert kom også britiske rederirepresentanter til. Her er det bare plass til noen få eksempler.
 
Cyril Thompson deltok som representant for verftet Joseph L Thompson & Sons Ltd. (Sunderland) som blant annet bygget seks skip for Olsen & Ugelstad, samt skip for Rolf Wigands Rederi (Bergen) og O.B. Sørensen (Arendal). Under krigen spilte Cyril Thompson en fremtredende rolle som leder av British Merchant Shipbuilding Mission som reiste til USA i september 1940 med oppgaven å få bygget 60 lasteskip per år, for delvis å erstatte tonnasje senket av tyske krefter og derved sikre vitale trans-Atlantiske forsyninger. Dette ledet til amerikansk produksjon av de såkalte Liberty skipene, med en topp produksjon av ett skip hver femte dag.
 
F E Harmer deltok i 1963 og var da både styremedlem i storrederiet P&O og regjeringsoppnevnt styremedlem i BP. Mot slutten av krigen assisterte han Lord Keynes i de internasjonale forhandlingene i Washington som ledet til Bretton Woods avtalen som blant annet innebar opprettelse av det internasjonale pengefondet IMF.
 
Sir Iain Stewart var en skotsk industrialist som spilte på Turnberry i 1970. Han ble av den britiske regjeringen gitt den vanskelige oppgaven å reorganisere en rekke vanskeligstilte skipsverft i Glasgow regionen i midten av 1960-årene. Han var i 1972 Captain i R&A og golf-kompis med skuespilleren Sean Connery
 
 
 
Kilde: Anglo-Norwegian Shipping Golf Match for The British-Norwegian Shipping & Oil Golf Trophy, en privat publikasjon samlet og redigert av Lars Musæus.