Interessen for golf var ikke borte, men etter 5 år med okkupasjon var det mangel på det meste. Banene til Borregaard og Oslo GK hadde vært benyttet som jordbruksareal og var delvis rasert (se egen Begivenhet). Bogstad var ødelagt som golfbane og det som skulle til for å få den i stand var slett ikke å få - selv ikke for penger. Allerede på OGK’s generalforsamling i mai 1945 ble spørsmålet om hvordan man kunne skaffe maskiner og utstyr behandlet. Det ble bl.a. nevnt at skipsreder Karl Krogstad og en del av hans amerikanske norgesvenner hadde ytret ønske om å støtte klubben økonomisk og på andre måter å bistå med å få golfbanen i spillbar stand igjen.

Karl Krogstad hadde vært medlem av OGK siden starten i 1924 og hadde tidlig utmerket seg på forskjellige områder i klubben. Nå var han én av mange fra det norske shippingmiljøet som var bosatt i USA.

Allerede i juli 1945 tok styret i OKG, via skipsreder Leif Høegh, kontakt med Krogstad som gjennom sitt kontaktnett, skaffet utstyr som ikke var å få i Norge. Traktorer, fairwayklippere, greenklippere, motoriserte- og håndklippere ble sendt over dammen. Kort sagt, de skaffet det meste som behøvdes for å rehabilitere banen på Bogstad. Dette kostet selvfølgelig penger. Krogstad og vennene hans bidro med $ 250 hver. Det kom stadig flere deltagere, og etter hvert hadde 50 personer deltatt i finansieringen.

Da det engelske plenfrøet som ble sådd i 1946 viste seg å ha dårlig spireevne, ble Krogstad kontaktet på nytt. Det ble raskt fremskaffet amerikansk frø med veldig god spireevne. Én uke etter at green 8 var sådd, så den ut som et nydelig grønt teppe. Én måned senere ble den klippet og etter enda 2 uker ble det spilt på den. Dette ble rapportert til vennene i USA og de sendte mer frø slik at det ble nok til alle greenene.

Et annet eksempel på bidrag fra USA var da klubben ble nektet valuta for å kunne kjøpe baller. Da stilte Krogstad og hans venner opp og sendte 300 dusin golfballer til OGK under mottoet «uten baller – ingen golf».

Styret i OGK ønsket å vise sin takknemmelighet for den unike støtten fra Krogstad og hans venner, og fikk fullmakt fra Generalforsamlingen til å tildele alle bidragsyterne livsvarig medlemskap i klubben. Dette førte igjen til en diskusjon om hvordan det kunne knyttes sterkere bånd mellom de nye livsvarige medlemmene og OGK. Under en turnering den 7.10.1947 på Blind Brook i Port Chester, New York, ble det diskutert muligheten for en søsterklubb - Oslo Golfklubb Foreign (senere American) Chapter .

Den 2. mars 1948 ble tanken virkelighet, og Karl Krogstad ledet innbydermøtet. Beslutningene som ble tatt kan sees i referansenotatet. Alle medlemmer i hovedklubben, Oslo Golfklubb, ble automatisk medlem av «American Chapter». Antall medlemmer i OGK American Chapter ble etter hvert utvidet til 75. Iinngangsbeløpet ble holdt uendret på $ 250 inklusive livsvarig medlemskap i OGK.

Støtten til gjenoppbyggingen av banen på Bogstad ble lagt merke til også utenfor OGK og i 1957 vedtok Norges Golfforbund at norgesvennene i New York skulle betraktes som livsvarige medlemmer av alle norske golfklubber. Som et bevis på dette delte daværende president Johan S Horn, samme året, ut medlemsdiplom til samtlige medlemmer av OGK American Chapter.

Frem til år 2000 var 75 utenbys livsvarige medlemmer oppført som en egen medlemskategori i OGKs medlemsoversikter, men i 2001 ble dette tatt ut som egen medlemskategori. Om det finnes medlemmer fra OGK American Chapter som benytter seg av sitt livslange medlemskap i «alle» norske golfklubber vites ikke.

Skipsreder Karl Krogstad ble i 1948 utnevnt til Æresmedlem i Oslo Golfklubb.  Han døde i New York 1949. 

Kilde: Oslo Golfklubbs jubileumsbøker.