Første verdenskrig
Det var sikkert mulig å spille golf på Rauma under første verdenskrig, men britene var opptatt med krigføring og selv om Norge var nøytralt er det lite trolig at det ble spilt særlig mye golf på Rauma i denne perioden.

Andre verdenskrig
Oslo Golf Klubb’s bane på Bogstad

Myte ?
Hitlers våpendragere kom til landet 9. april 1940. Det gikk ikke lenge før en tysk offiser ringte Olaf Heyerdahl, som da var formann i Oslo Golf Klubb’s banekomité, og spurte om tyske offiserer kunne få spille på banen på Bogstad. Heyerdahl svarte fort at det var vanskelig fordi banen var i svært dårlig forfatning siden man ikke hadde bensin til maskinene. Dette mente den tyske offiseren måtte kunne la seg ordne, men Heyerdahl holdt på sitt og ville ingen tillatelse gi.
Det gikk ikke mange dager før den samme tyske offiseren ringte på nytt og sa bryskt at ingen kunne hindre tyskerne i å benytte banen. Heyerdahl fikk da raskt sammenkalt styret, og dagen etter kom det en annonse i Aftenposten, der det fremgikk at det var anledning til å dyrke poteter og grønnsaker på golfbanen. Få dager etter fikk Heyerdahl og et par andre medlemmer låne hest og plog på Voksen gård, og gikk i gang med å pløye opp store deler av banen. Slik unngikk man at tyskerne kunne spille golf på Bogstad. De ivrigste medlemmene kunne likevel spille litt golf mellom åkerlappene under krigen, men det ble under svært primitive forhold. Det ble Parkvesenet som i praksis tok kontroll med "matauken" og det ble sagt at de egentlig ønsket at hele arealet ble lagt ut til slik aktivitet. Golfklubben insisterte imidlertid på å beholde muligheten til å spille golf, om enn på et redusert område og bare med 9 hull, og slik ble det.

Fra myte til faktum om bakgrunnen for golfspill og nyttevekstdyrking på Bogstad under krigen.

I 75års-jubileumsboken for Oslo Golfklubb står det at styret i klubben, for å hindre tyskerne i å spille på banen allerede fra rett etter at krigen kom til Norge, satte en annonse i Aftenposten der det fremgikk at det var anledning for allmenheten til å dyrke poteter og grønnsaker på golfbanen. Videre står det at klubben fikk låne hest og plog på Voksen gård og gikk i gang med å pløye opp nesten hele banen. Dette er historien slik den oftest har blitt fortalt, og den er av mange, selv om det ikke står entydig, oppfattet som at det var i klubbens regi at det ble gjennomført. Var det slik det egentlig foregikk, eller er det i noen grad en myte?

Etter at Nasjonalbiblioteket digitaliserte aviser fra 1940 har det endelig vært mulig å søke på artikler og annonser fra den tiden.  Det viser seg da at det ikke finnes noen slik annonse i Aftenposten i april/mai, 1940. Potet- og kåldyrking på banen er imidlertid omtalt i mai i to artikler i Dagbladet og én i Aftenposten. Se utklippet fra en artikkel i Dagbladet fra 27. mai, 1940, en artikkel som samsvarer med de to andre artiklene.

Går vi tilbake til Oslo Golfklubbs 25-års jubileumsbok finner man følgende: «Allerede i krigens første år, i 1940, avga klubben en del av baneområdet til Oslo kommune for nyttevekst-dyrking. Heldigvis kunne litt av banen fremdeles benyttes til golf, men de smale fairwayene og det høye potetgraset skulle så visst ikke lette spillet. Aldri har så få mistet så mange baller og lett så iherdig etter dem som i disse årene. Kommunen var for øvrig også ute etter resten, men styret motsatte seg på det bestemteste. Hell i uhell var det at tyskerne brukte banen til ekserserplass og dermed var hjertelig uinteressert i ytterligere oppdyrking. Så det ble hele tiden, om enn sterkt redusert, mulighet for golf i Oslo.»

Man må anta at de som skrev jubileumsboken for de første 25 år, fra 1924 til 1949, kjente saken godt og det er derfor naturlig å forholde seg til det de skrev, noe som også er i tråd med artikkelen i Dagbladet. Skal vi trekke noen konklusjon som stemmer både med 25års-jubileumsboken og med artikkelen i Dagbladet, er det sannsynlig at klubben umiddelbart etter tyskernes henvendelse, ikke satte en annonse i Aftenposten, men kontaktet Oslo kommune og tilbød dem 400 mål til dyrking av nyttevekster. Riktignok kan vi ikke i klubbens protokoller finne noe vedtak i så måte, men det er likevel mest sannsynlig at dette forhold, med det tidspresset klubben hadde, ble behandlet relativt uformelt. Det er imidlertid ganske sikkert at klubben, slik det fremgår av 75års-jubileumsboken, meget raskt fikk lånt hest og plog og pløyde opp store deler av banen, For dette har vi god muntlig dokumentasjon, og det var åpenbart nødvendig å gjøre for å sikre seg at tyskerne ikke skulle kunne få spille golf på Bogstad.

Oslo kommune takket åpenbart ja til tilbudet og deretter var det Oslo kommune ved Parkvesenet, og kommunens «potetutvalg», som hadde regien og som vedtok dyrking av poteter og kålrot. Det var neppe slik man kan få inntrykk av fra 75års-jubileumsboken, at enkeltpersoner eller lag, etter en annonse i Aftenposten, fikk tildelt åkerlapper. Det er derimot utvilsomt riktig at frivillige den 27. mai utførte arbeidet med å sette poteter og kål. Uansett, under krigen var det både matauk og golfspill i skjønn forening på Bogstad.

I løpet av krigen skjedde følgende:

• Himstadjordet ble tatt av tyskerne og klubben fikk aldri gleden av det igjen etter krigen. Dessuten ble 400 mål av banen frivillig pløyd opp og lånt ut til kommunens «potetutvalg» som organiserte potet- og kåldyrking til matauk under krigen.
• Sandtaket (inn mot trappen opp til 7. fairway) på nåværende hull 8 ble brukt av tyskerne som rettersted for tyske desertører og tyske soldater som nektet å bli overført til østfronten. Vi vet nå at to sannhetsvitner, som bodde hhv. ved banen i Ankerveien og på Fossum, har bekreftet dette. Den ene hadde til og med snakket med den tyske kommanderende offiseren som fortalte om slike  henrettelser.

For øvrig gjorde klubbens styre høsten 1945 følgende vedtak: «Etter forslag fra granskningskomiteen besluttet styret å stryke av medlemslisten medlemmer som har vært medlem av NS etter 9. april i 1940».

Borregaard Golfklubbs bane på Opsund utenfor Sarpsborg.

Det ble ikke spilt golf på banen til Borregaard Golfklubb under krigen. Den jordreserven som banen representerte ble benyttet til dyrking av forskjellige grønnsaker, og resten av banen ble brukt til beitemark. 

Bergen Golfklubbs bane ved Åstvedt i Åsane.
Mulighetene for golfspill i Bergen ble plutselig avbrutt ved at klubbens bane og klubbhuset ble rekvirert av tyskerne under okkupasjonen. På deler av banen ble det bygget brakker og betongbunkere, mens den resterende delen av området ble oppdyrket til gårdsbruk. I 1945 ble banen frigitt, men først i 1946 kunne man for alvor ta fatt på opprydding av banen, og den ble samtidig noe forandret.

Høsbjør Hotell i Furnesåsen (Brumunddal) nord for Hamar. 
Det foreligger ingen informasjon om hva som skjedde med golfbanen på Høsbjør under krigen, men det antas at området ble omgjort til dyrket mark og at det ikke ble spilt golf der i disse 5 årene. 

Det har altså i praksis vist seg at golfbaner, i et knipetak og umiddelbart, kan omdannes til jordbruk og dermed med rette kan forsvare betegnelsen jordbank. Førsteklasses jordsmonn var det vel neppe på ovennevnte baner, men aktiviteten ga likevel et godt mattilskudd i en trang tid.

Også i USA ble deler av enkelte golfbaner benyttet til matauk. Se Andre verdenskrig og golf i USA