Alt har en begynnelse, og i de fleste tilfeller behøves det en ildsjel. For golf i Norge het denne personen Ragnar Halle.

Bortsett fra de britiske laksefiskernes golfspill mellom fiskeøktene var det ikke mye aktivitet omkring golf i Norge på begynnelsen av 1900 tallet. Årsakene kan være flere, men først og fremst  var vel golf  ikke  noen naturlig fritidsbeskjeftigelse for trauste nordmenn som hadde andre og mer jordnære forpliktelser i sommerhalvåret.

Det var ikke før ”utlendingsnordmenn”, først og fremst innen shippingkretser og diplomatiet (engelsk og amerikansk), tok tak at det ble utrettet noe konkret i forbindelse med golfspill i Norge. Det er nok ikke uten grunn at det helt frem til 1970/80 årene ikke var mer enn rundt 10 golfbaner i hele Norge og at medlemsantallet i disse klubbene ikke var mer enn ca 500.

Ragnar Halle arbeidet innen shipping i England rundt 1906/07 og han skriver at ”den store fascination ved golf ”oppdaget han høsten 1907 i Aberdeen i Skottland.

I 1912 fikk han anledning til å arbeide som ”gentleman apprentice” hos en av Storbritannias ledende golfarkitekter, John F. Abercromby, under dennes arbeid med å utrede og bygge Addington Golf Course (i dag regnet som en av de beste banene i Irland og England).

Det var først da han kom til London i begynnelsen av første verdenskrig at han  fikk anledning til å dyrke ”denne altoppslukende interesse”. Han spilte på Woodcote Park like ved Epsom hvor det foruten en golfbane også var tennisbaner og andre fasiliteter som gledet hans kone og hennes venninner slik at smerten ved å være ”golf-widow” ikke ble så utpreget, som han uttrykket det.

Halle lyktes med å få andre nordmenn innen shippingmiljøet  i London interessert i golf, og til slutt var de en kjerne på 12 entusiaster som spilte golf så ofte som forholdene tillot.

Halle så frem til å reise tilbake til Norge i 1921, men han var overbevist om at han ville savne golfspillet.

Han visste jo at det allerede eksisterte baner i Sverige og Danmark, men ikke i Norge. Tidlig begynte han å leke med tanken om å bygge en golfbane i området rundt Kristiania.

Han hadde spilt på forskjellige engelske baner, og sammen med erfaringen fra samarbeidet med J.F. Abercromby, hadde det gitt han en viss innsikt, både teoretisk og praktisk, i hvordan en golfbane ble planlagt og bygget. Men på grunn av at andre oppgaver tok meget av hans tid etter hjemkomsten, ble det liten tid til  å sette disse tanker ut i praktisk arbeid.

Først i 1922 kunne han sammen med sin shippingpartner, R.M. Peterson, begynne leting etter et passende område hvor det kunne anlegges en golfbane. Og det skulle ikke ta lang tid før den første golfbanen siden banen i Rauma ble en realitet.

Hvordan det gikk med Halles og Petersons planlegging og hvordan det praktiske arbeidet ble gjennomført, samt hvilke alternativer som ble vurdert før banen på Bogstad ble åpnet i 1924, er godt beskrevet i de to refereansene som begge er ført i pennen av Ragnar Halle.